Her i Australia har tilværelsen endra seg litt siden sist. Gonil har reist hjem til gamle Noreg, og jeg, Kristine, har flytta til Manly (les tidligere blogginnlegg om hvor jeg kan tenke meg å bli gammel) sammen med Marthe fra Larvik. Marthe stammer halvveis ifra Telemarks Beverly Hills, nemlig Aarnes, så med to Strånningær på loffen sammen i Australien må jo tilværelsen være bra! Vi passer leiligheten til to norske kiropraktikkstudenter mens de er hjemme på juleferie, så her koser vi oss glugg i hjel med Sydney herligste strender like rundt hjørnene og surfebrett og snorkleutstyr og sand i håret. Litt rart å tenke på at det er jul, men utover det koser vi oss godt her nede. I skrivende stund er Marthes pappa Ole og to veninner fra Larvik, Anna og Maria på besøk hos oss her på Manly, og feirer jul sammen med oss her nede. Herlig gjeng og topp stemning!
Julaften blei feira med ribbe, riskrem, moltekrem, ostekake og alt du kan tenke deg på Sjømannskirka her i byen. Koselig og deilig med ordentlig norsk julemat når snøen lar vente på seg (kanskje ikke så rart når snitttempen er minst 25 grader og du svetter bare du skifter lyspære).
Kristine, Marthe, Maria og Anna foran Sjømannskirka |
Julemat anyone? |
Juletre med pakkesanger fra fjern og nær. Love ya'll! |
Pepperkakebaking |
SÅ fine blei de! Legg forresten merke til Askepott øverst i venstre hjørne. Åja - Askepott fikk prinsen sin i år også! |
Ellers er det vel verdt å nevne at vi nok en gang har lært oss at Australiere er det mest hyggelige folkeslaget vi så langt har vært borti. Det har seg nemlig slik at døra til flat number 6 i Queenscliff Road er utstyrt med smekklås. Noe ikke akkurat inngangsdøra i Strannavegen 300 har. Og selv om Marthe, med ett år i militæret og 20 år med smekklås-erfaring, husker å ikke låse uten å ta med seg nøkkelen, er ikke Kristine like flink på det området. Så første dag i egen leilighet klarte vi (selvfølgelig) å låse inne nøkkelen. En ting hadde vært om vi hadde reservenøkkel, vaktmester i huset eller veranda i første etasje. Men slik er det altså ikke. Null reservenøkkel, null vaktmester og en over snittet høy andreetasje-veranda. Hurra, tenkte vi, spørs om vi må sulte her ute eller bruke tusen millioner bucks på låsesmed.
Men så har det seg slik at blokka vår er full, og da mener vi STAPP full av kjekke, unge surfegutter som mer enn gjerne trår til om det trengs! Så da vi satt der ute, ensomme og fortapt, uten stige og uten særlig mye cash, stakk en av våre snille naboer fram hodet fra verandaen sin og gav oss beskjed om at han “gave a mate a buzz. Guess he’ll be here in fifteen with a ladder for ya!”. Og DET er ikke tull en gang! Uten så mye som et spørsmål fra oss fortapte sjeler, hadde han ringt a friend, og vennen kom, klatra opp stigen til verandaen vår og låste opp døra uten å blunke. Hva skulle vi gjort uten naboene våre, dere? Australiere er fine folk!
Da vi hadde tenkt å bake kanelsnurrer til våre gode naboer, som takk for hjelpa, klarte vi selvfølgelig å gå på enda en smell. Bakerovnene her i landet er ikke helt som hjemme, og uten stekebrett og kun rist, så kan det meste skje. Blant annet dette.
Ellers er det vel verdt å nevne at vi nok en gang har lært oss at Australiere er det mest hyggelige folkeslaget vi så langt har vært borti. Det har seg nemlig slik at døra til flat number 6 i Queenscliff Road er utstyrt med smekklås. Noe ikke akkurat inngangsdøra i Strannavegen 300 har. Og selv om Marthe, med ett år i militæret og 20 år med smekklås-erfaring, husker å ikke låse uten å ta med seg nøkkelen, er ikke Kristine like flink på det området. Så første dag i egen leilighet klarte vi (selvfølgelig) å låse inne nøkkelen. En ting hadde vært om vi hadde reservenøkkel, vaktmester i huset eller veranda i første etasje. Men slik er det altså ikke. Null reservenøkkel, null vaktmester og en over snittet høy andreetasje-veranda. Hurra, tenkte vi, spørs om vi må sulte her ute eller bruke tusen millioner bucks på låsesmed.
Men så har det seg slik at blokka vår er full, og da mener vi STAPP full av kjekke, unge surfegutter som mer enn gjerne trår til om det trengs! Så da vi satt der ute, ensomme og fortapt, uten stige og uten særlig mye cash, stakk en av våre snille naboer fram hodet fra verandaen sin og gav oss beskjed om at han “gave a mate a buzz. Guess he’ll be here in fifteen with a ladder for ya!”. Og DET er ikke tull en gang! Uten så mye som et spørsmål fra oss fortapte sjeler, hadde han ringt a friend, og vennen kom, klatra opp stigen til verandaen vår og låste opp døra uten å blunke. Hva skulle vi gjort uten naboene våre, dere? Australiere er fine folk!
Marthe foran vår fine, høye veranda. |
Da vi hadde tenkt å bake kanelsnurrer til våre gode naboer, som takk for hjelpa, klarte vi selvfølgelig å gå på enda en smell. Bakerovnene her i landet er ikke helt som hjemme, og uten stekebrett og kun rist, så kan det meste skje. Blant annet dette.
Svidde rosiner og litt bolledeig on fire... |
Som førte til skrik og skrål og brannalarm og svidd lukt i et par dager. Flaks alarmen ikke er kobla til brannvesenet, det hadde nok svidd på lånekassepengene.
Men de smakte godt! |
Og vi fikk til og med bakt rundstykker. Med molesyltetøy (TAKK, IKEA), leverpostei og makrell. |
Pepperkakebakings |
Så som dere sikkert forstår, koser vi oss fælt her nede i Australia! Turen går videre 5.januar, opp til Brisbane og Morton Island, før vi sette snuta mot Whitsundays og fjorten dager krystallklart vann og snorkling. Stay tuned, så skal vi holde dere så informert vi bare klarer!
Og mens vi husker på det: Riktig GOD JUL og GODT NYTT ÅR til dere alle sammen!
Julegodis fra heimlandet. Legg merke til pepperkakehuset (til venstre) som ble noe deformert pga høy luftfuktighet... |
Så som dere sikkert forstår, koser vi oss fælt her nede i Australia! Turen går videre 5.januar, opp til Brisbane og Morton Island, før vi sette snuta mot Whitsundays og fjorten dager krystallklart vann og snorkling. Stay tuned, så skal vi holde dere så informert vi bare klarer!
Og mens vi husker på det: Riktig GOD JUL og GODT NYTT ÅR til dere alle sammen!
Koselig stue! |
Herlige strender |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar