Beste vestkant.

Etter kos, sol, varme og svette på østkysten, regna Marthe og Kristine med å komme til litt kjøligere områder da vi bestemte oss for å reise til Perth og Western Australia. Men leter du etter kulde, frisk bris og en snitttemp under 35 grader er definitivt ikke WA stedet å dra. Det er vi glad for nå, i og med at sykloner, flom og annet snadder stadig herjer i øst, og vi i vest bare sliter med skogbrann. Anyways, poenget er at Perth er varmt. VARMT. Vårt første inntrykk av Perth er at byen er fin den, koselige folk og sjarmerende ferjekai, men det hadde kanskje vært hakket bedre hadde det ikke vært førti grader, solsteike og NULL vind. Kall oss klagere, men nå og da har vi oppriktig savna snø og kulde. Vår første dag i Perths CBD og bysentrum bestod av over snittet mye svette, over snittet mye vanndrikking og et kinobesøk mest for å nyte airconditioning i et par timers tid. Men vi liker oss her, det gjør vi definitivt!

Sjarmerende gate i sjarmerende Perth

I Perth tisser alle i buskene. Hoho.

Svarte svaner og røde nebb.

Perth og solnedgang, ganske fint om vi får si det selv.

Gutta på hostellrommet løste "ikke røyk på rommet" problemet på sin egen måte...

Fjorten dager skal tilbringes på beste vestkant, og vi fant ut at til tross for en sjarmerende by, måtte vi se litt andre ting enn bare Perth sentrum. Etter mye om og men (siden vi begge er under 21 og ikke får leie bil så lett, håper dere tar litt selvkritikk på at dere var seint ute her, mammaer og pappaer), fikk vi leid oss en bil og bestemte oss for å farte rundt i sør-vest i ei uke. Når du tenker leiebil i Australia tenker du kanskje camper-van med bagasjerom, campingstoler og plastikkbord (det tenkte tydeligvis alle andre også, og da vi kom til Australind syntes naboene så synd på oss at de tilbudte oss både stol, bord, grill og telt. Skal si, Australia!). Vi kan bekrefte at vår lille snertne Nissan ikke på noen måte oppfylte de kravene. Men vi klarte oss over snittet bra, til tross for lange bein, og sju netter i hvert sitt forsete i denne bilen her gikk overraskende bra.

Marthe og The Ride (og The Hotel og The Table And Chair og...)

Nordmenn på tur! You are hereby warned...

Vi bestemte oss for å sette nesa innover i landet først, og avslutte med vestkyst og vingårder. Og av gårde kjørte vi, på feil side (som jo her nede blir riktig, fiffige saker) og automatgir. Wave Rock var første severdighet. Her snakker vi naturkrefter som har vært i sving! Uten at noen av oss er særlig begavede på kunnskap-om-fjell-og-sånn-fronten, liker vi å forestille oss at det har vært diverse elver, isbreer og generelt ymse div i sving for å få forma den enorme bølgen. Og med tanke på at den ligger MIDT inni nowhere, langt fra sjø og hav, var det spesielt og utrolig stilig å ta en kikk på den svære bølgesteinen.

Wave Rock ('n'roll)

Og svære ting har de flere av her innlandet i sør-vest. Wagin, en liten, sjarmerende by med over snittet koselig slevbetjent campingplass og utallige FK-aktige forretninger, kunne by på en gigant av en sau. Vær heter det kanskje, den kaltes Giant Ram i allefall, og var som sagt stor. På den nevnte campingplassen i Wagin traff vi også et koselige gammelt ektepar (har blitt en del av disse koselige, eldre folka, ettersom campinglivet i Australia tydeligvis er veldig godt tilpassa den noe eldre garde) som hadde med seg traktoren sin og skulle nedover mot kysten for å møte resten av traktorklubben på årlig treff, eller noe sånt. Greit at vi er vant til traktor, men campingtraktor med vogna bak skal vi innrømme var litt unikt, selv for oss.

Giant Ram

Etter innlandsbesøkene bar det nedover mot kysten, Albany og Denmark. Fun fact at en liten sjarmerende by på sørkysten faktisk heter Denmark, og enda mer fun fact at en enda mindre plass noen kilometer unna het Bornholm. Her følte vi oss definitivt hjemme! Vi campa på en koselig campingplass med huske, trampoline, gjess, høns og ikke minst ferske grønnsaker og egg fra hagen og hønemor om man måtte ønske. Selvbetjening er fint! I sør fant vi også Australias første (og minste, lærte vi av ei kunstnerisk campingdame vi traff på sanitæranlegget en sen aften) Tree Top Walk. En vanvittig stålkontruksjon type bru-ish konstruert i tretopper av et eller annet slag vi ikke helt husker i farta, opp til 40 meter over bakkenivå. Høyt og sjanglete. Og stili!

Om mamma og pappa lurer på om Kristine ønsker seg noe til bursdagen? Ja, det er bare å sette igang og bygge!

Tjohei, spenstige Mært!

 

Sjølbetjening, topp stemning!

Tree Top Walk

Tree Root Walk?

En koalakompis Mært knipsa i et svært skjeldent våkent øyeblikk.

På vår, om jeg får si det selv, eminente road trip har vi også blitt godt kjent med bygdekulturen i det enorme landet her. Fire måneder i Sydney fikk oss til å tvile på om det faktisk fantes bondeland og småbyer, men turing rundt i sør-vest har gjort den saken klar. Og ja, det finnes bøttevis av små, sjarmerende steder. Den kanskje mest sjarmerende av dem alle, Nannup eller Nanna som vi etter hvert lærte at denne byen ble kalt, fant vi fram til en sein kveld etter noen timers kjøring med mindre gode fjernlys. Eventyrlystne som vi er fant vi ut vi skulle sjekke hvor den spreke live-musikken kom fra like etter vi hadde parkert bilen på campingplassen like ved. Og off we went, over gata og inn på den mest lokale baren i manns minne. Full av lokale helter som kikka noe rart på to ikke så velkledde nordmenn. (Ikke at de lokale var så voldsomt velkledde…). Men at vi ikke akkurat var innfødte gjorde så visst ingen ting for den lokale befolkningen. Om ikke alle land har sin egen Charter Svein, har i alle fall Australia sin egen, og Nannas svar på denne karen her tok saken i egne hender og bestemte seg for at dissa nordmennene, de skulle få hilse på alt som kunne krabbe og gå. Så midt mellom country, blues, boogiewoogie og haugevis av øldrikkende lokale helter, tusla vi rundt med vår herlige guide og fikk full introduksjon til byens lokale og mindre lokale helter, og klar beskjed om at HER var det ingen vits å være sjenert! Og det var det tydeligvis ikke heller. Når et uvisst antall kjentfolk i Australia samles og konsumerer uvisse (men abnorme) mengdel øl, da er det ingen sak å være norsk inntrenger uten særlig klessmak. En herlig kveld, det er sikkert og visst, som ble avslutta på ordentlig bygdevis med dansing (noe spesiell og ganske flau riktignok) til kveldens to musikalske helter. En smak på Australias fantastiske bygdeliv, og at det var koselig er det liten tvil om!



Smugfoto av bygdeband...



Marthe i fin positur, kveldens outfit

Og ja, vi trenger vel ikke si mer... Vi veit å pynte oss!

Videre fra Nanna dro vi til Margaret River, og opp kysten tilbake til Perth. Vingård på vingård, strand på strand og generelt fine forhold. Det toppa seg kanskje da vi kom til Australind og fikk, på vår lille aftenstur, med oss nydelig solnedgang og hoppende delfiner ute i Indiahavet. Pent syn som vi neppe får se igjen. Priviligerte? Jess sør!

Australind. Se for deg det her med noen delfiner i bakgrunn. Pretty cool.

Neste stopp på vår ambisiøse Australiareise er Uluru, før vi avslutter med noen dager i Sydney og setter oss på flyet oppover (og litt bortover) til Thailand og Kambodjsa. Og om litt over en måned er vi hjemme i kalde nord, med forventninger om at ullsokker og dynejakke venter på Gardermoen. Hint hint. Vi bloggeZzZ (ha ha).

Her blei vi sjekka inn som Aarhes og vi var en voksen mann. Pytt sann...